Om lykter og spesifikasjoner  
De siste årene har det vært stort fokus på lykter, og kanskje spesielt LUMEN. Men er du egentlig klar over hva spesifikasjonene betyr i praksis? Nedenfor finner du nyttig informasjon om dette og noen tips om hva du bør se etter når du skal kjøpe en lykt.


Hvilken lykt passer for meg?
Det kommer an på hva du skal bruke den til. Trenger du en nærfeltslykt for gåturer, arbeide eller jogging? Trenger du en langfeltslykt for løping, rulleski, sykling eller annen fartsfylt aktivitet? Eller trenger du en som både er bra på nær- og langfelt? Som en basisregel kan man si at en god lykt tar hensyn til ditt spesifikke belysningsbehov, med en mest mulig effektiv teknisk løsning slik at batterienergien utnyttes lengst mulig.
Les mer..


Hva er best, LED eller glødelampe?
De siste årene har LED kommet sterkt som lyskilde. Men begge teknologier har fordeler og ulemper.
Les mer..


Hva er LUMEN, og hvor viktig er det?
Lumen er ikke spesielt viktig når det gjelder lyslengde. Lyktens optiske konstruksjon er viktigere. Antall lumen sier lite om hvor langt en lykt kan lyse.
Les mer..


Hva er LUX?
Lux er målebegrepet på hvor mye lys som havner på en flate, eller sagt med andre ord – hvor mye lys som havner der man lyser. Det er naturligvis viktig når man kjøper en lykt.
Les mer..


Hvorfor er spredningsvinkel (Beam Pattern) så viktig?
Som regel er ikke spredningsvinkelen oppgitt på eskene. Men spredningsvinkelen er avgjørende for hva slags lys og hvor kraftig lys du får. Det er ofte vanskelig å se spredningsvinkelen ved å lyse i taket eller på en vegg i nærheten av deg. Små forandringer i spredningsvinkelen gir store utslag på hvor kraftig lykta lyser opp en flate.
Les mer..


Hvor mye LUX er ”nok” LUX for mitt bruk?
Vi har laget noen eksempler som viser hvordan du kan finne ut LUX-verdier i praksis, basert på informasjonen du finner på produktene.
Les mer..


Hva er Beam Distance?
Beam Distance, eller Throw, måles i meter og forteller oss hvor langt en lykt lyser.
Les mer..


Hvordan påvirkes batterikapasiteten i en lykt?
De fleste ønsker seg at batteriene forsyner lykten med nok kraft til at lyset er godt og varer lengst mulig. Vi forklarer hvordan batterikapasiteten påvirkes av lysinstillingene.
Les mer..


Hvordan påvirker en lykt nattsynet?
Nattsynet vårt er følsomt for hvitt lys, og mindre følsomt for rødt lys. Derfor er mange modeller utstyrt med rødt lys.
Les mer..


Hva kjennetegner en god lykt?
En god lykt tar hensyn til de faktorene som betyr noe for ditt bruk, slik som lysmengde, driftsikkerhet, konstruksjon og batterilevetid.
Les mer..


Hva er ANSI-FL1 standarden?
ANSI-FL1 er en frivillig standard som tar sikte på å definere kriterier for måling av lykter. Foreløpig er det ingen lovpålagt ekstern kontroll av denne standarden.
Les mer..



Tilbake til toppen
Hvilken lykt passer for meg?

Princeton Tec har hodelykter for nærfelt som BOT, Byte, Fuel, Fred, Quad og Corona. De har likevel forskjellige tekniske løsninger som går på lysstyrke, batteriforbruk, spredningsvinkel og størrelse - du kan se på hvert enkelt produkt hvilket som passer deg best. For langfelt finnes EOS og Apex. Apex har i tillegg nærfeltsbelysning, og dekker dermed begge behov, og Apex har flere varianter med forskjellig batteriforsyning.

Inovas håndlykter har forskjellige moduser for lysstyrke. X-serien er glimrende for nærfelt og "normalt daglig bruk", mens T-serien er konstruert for deg som vil bruke lykten profesjonelt og trenger flere valg i lysmodus. Les videre for å lære mer om hva de tekniske begrepene egentlig betyr.

Tilbake til toppen
Hva er best, LED eller glødelampe?

Begge har fordeler og ulemper. LED bruker mindre energi for å produsere lys enn tradisjonelle glødelamper, og tar "mindre plass" i reflektoren. Derfor er LED utmerket for hodelykter, som har begrenset plass både til batteri og reflektorkonstruksjon. Det er en rivende utvikling innen LED-teknologi, og det utvikles kontinuerlig mer effektive LEDs som egner seg godt for lykter.
Imidlertid har glødelamper også fordeler, blant annet er de rimeligere i anskaffelse, og lyset oppfattes ofte som mer "naturlig" på grunn av fargetemperaturen, som kan gjøre det enklere å se detaljer i mørket. I tillegg er strålemønsteret annerledes, og for lykter som skal lyse langt har glødelampene ofte en fordel. Spesielt for håndholdte lykter er dette interessant, siden det er mer plass både til batteri og gode reflektorer.

Tilbake til toppen
Hva er LUMEN?

"Lumen er en måleenhet for lysenergi, målt på selve lyskilden. Lumen sier ingenting om hvor mye lys som faller på objektet man vi lyse opp. Skal to lykter sammenlignes, må man vite om de er målt på samme måte."

Mange har stort fokus på lumen, som ofte står oppgitt på produktenes forpakning. Mange tror at jo mer lumen som står oppgitt, jo lenger frem lyser lykta.

Det er ikke riktig.

Først; skal Lumen gi noen praktisk mening i en sammenligning, må man vite om målemetoden er lik. ANSI FL-1 er en veldefinert målemetode som benyttes av mange ledende produsenter. Du må også se på Run Time, som sier noe om hvor lenge lykta lyser, for i praksis er oppgitt makslumen kun gyldig i et par minutter.
Her kan du lese mer om ANSI FL-1.

Lumen er en måleenhet for lysenergi (hvor mye lysenergi som en lyskilde avgir). 1 lumen tilsvarer omtrent lyset fra ett stearinlys. Lumen måles på selve lyskilden, og sier ingenting om hvor lyset havner.  Med andre ord kan en lykt med en lyskilde på 200 lumen lyse kortere enn en lykt med en lyskilde på 100 lumen. Det er fordi en lykt er et optisk instrument, som består av reflektor og linse som er designet for å "styre" lyset på en bestemt måte. Dersom lyktekonstruksjonen er designet slik, kan man godt oppnå en lenger lyslengde med en mindre kraftig lyskilde. Som et eksempel, kan en lanternelykt ha en lyskilde på 200 lumen og lyse 10 meter frem fordi lyset spres i alle retninger, mens en mikrolykt kan ha en lyskilde på 5 lumen og lyse 15 meter. En hodelykt med god reflektor, optikk og linse kan benytte en mindre kraftig lyskilde enn en med dårlig optikk og likevel lyse vesentlig lenger frem.

Kan man så stole på lumenverdien på forpakningen? Problemet er at det finnes ingen lovpålagt måte å måle lumen på. Mange produsenter oppgir lumen basert på hvor mye lysenergi lyskilden "teoretisk" skal kunne gi. For en LED-lyskilde er det slik at lysenergien faller de første minuttene etter at lyset slås på, fordi varmeutviklingen som oppstår demper LED-diodens evne til å stråle ut lys. Derfor er det avgjørende at en lykt har en god kjøling som demper denne effekten. Noen produsenter oppgir lumen-verdien som et gjennomsnitt over en viss tid etter at lykten er slått på, mens andre produsenter oppgir den teoretiske verdien. Differansen kan være meget stor. ANSI-FL1 beskriver et krav til lysmåling, som innebærer at lyset skal måles i en lysboks, og over tid.

Tilbake til toppen
Hva er LUX?

"Lux er en måleenhet for hvor mye lys som havner på en flate."

Skal man måle hvor mye lys som havner på en flate, måles dette i LUX. Lux er det samme som lumen/m2, målt på flaten man ønsker å lyse opp. 1 lux tilsvarer omtrent lyset man får på en vegg 1 meter unna et tent stearinlys. Da er det også lett å forstå at LUX-verdien blir lavere jo lenger unna flaten er. Men alle som har brukt en hodelykt eller håndlykt, vet også at senter-området i lyskjeglen er sterkere enn sidene som regel. Dette kalles ofte ”hotspot”. Hotspoten (eller det mest lysintensive området i lyskjeglen) dannes som et resultat av den optiske konstruksjonen. Noen lykter vil ha en veldig definert hotspot, andre lykter vil ha en jevnere lysflate. Det er så klart viktig å kjenne til hvor mye lys man får på en viss lysflate og "kvaliteten" på den, og/eller hvor langt en lykt er i stand til å lyse. Her viser ofte produsentene et diagram over hvor langt en lykt lyser på de forskjellige settingene (hvis lykten har Max, Medium og Low-setting for eksempel).

Dessverre finnes det ingen lovpålagt standard for hvordan lyslengden måles heller, og noen produsenter oppgir dermed den teoretiske lengden en lykt kan lyse. I praksis er den da kortere, fordi man får varmeeffekten som nevnt over som demper avstanden betydelig i løpet av kort tid. Princeton Tec og Inova følger en standard for sine målinger som innebærer at lumenverdien måles som et gjennomsnitt over tid, og at lyslengden måles på det punktet der lux-verdien er lik 0,25. Punktet der lux-verdien er lavere enn 0,25 kalles ofte throw eller Beam Distance, og måles i meter.

Tilbake til toppen
Hvorfor er spredningsvinkelen så viktig?

"Spredningsvinkelen sier noe om hvor bred lyskjeglen er. Små forandringer i spredningsvinkelen gir store utslag på hvor kraftig lykta lyser opp en flate."

Enkelte sammenligner lykter ved å slå dem på og lyse mot en vegg eller i taket, og velger den lykten som lyser mest intenst. Det er ikke noen god metode.
Er veggen eller taket nærme, er det ofte vanskelig å se særlig forskjell på spredningsvinkelen på to lykter med omtrentlig samme styrke på lyskilden. Den ene lykta kan se veldig mye lysere ut på veggen, mens den andre lykta har kanskje litt bredere lysfelt, men mindre intenst lys. Hva er best? Det kommer an på behovet. Spredningsvinkelen beskriver "hvor bredt" lykten lyser, eller med andre ord, hvor stor flate den lyser opp på en gitt avstand. De fleste vil være interessert i at en lykt skal lyse bredt nok til at lyset har noen god praktisk funksjon. Noen lykter har veldig smal spredningsvinkel, og da lyser lykten veldig langt og intenst (men smalt). Tar man for eksempel to ellers like lykter med forskjellig spredningsvinkel, la oss si at lumen output er 150 på begge og vinkelen er 10 grader på den ene, vil den kunne gi 62 LUX på 10 meter. Har den andre en vinkel på 13,5 grader, gir den 31 lux (altså halvparten). Allikevel vil mange mene at den videste lykten er å foretrekke, fordi den gir et bredere lysfelt. Et lysfelt som er veldig smalt er ofte ikke ønskelig i normalt praktisk bruk, det er vanskelig å fokusere lyset der fremme, man får en lang tynn lysstråle.

Tilbake til toppen
Hvor mye LUX trenger jeg, og hva kreves da av lumen?

"For nærfeltsbelysning (arbeide, gåturer, jogging, løping) vil 15-45 lumen som oftest være tilstrekkelig. For mye lys er like ille som for lite lys. Langfeltsbelysning vil ofte kreve 100 til 150 lumen eller mer. Økende lumenverdi gir relativt liten økning i distanse, men dramatisk høyere batteriforbruk. En mer fokusert optikk vil derimot øke lyslengden betraktelig med samme lyskilde."

Det er øyet vårt som gir oss fasiten på hva vi opplever som "lyst nok", og det menneskelige øye har en fantastisk evne til å tilpasse seg - på en lys sommerdag kan vi fort være omgitt av 10 000-20 000 lux, mens en måneskinnsnatt er det kanskje 1 lux. Likevel ser vi detaljer innen denne enorme spennvidden. Vårt øye tilpasser seg forholdene fordi sansecellene i øyet består både av tapper (farger) og staver (grålys, kontrast). Det er viktig å vite at det menneskelige øye utvikler nattesyn når det blir mørkt (tappene blir mer følsomme). Om øyet så utsettes for kraftig lys, bare i noen sekunder, ødelegges nattesynet, og det tar omlag en halvtime for øyet å igjen tilpasse seg omgivelsene. Ønsker du å beholde nattesynet, er det viktig å ikke ha "for mye lys". Synet forringes med alderen, så lysbehovet er naturlig nok individuelt.

Men for å gjøre om dette til noe praktisk, kan vi ta noen eksempler. Først er det viktig å forstå at når vi benytter eksemplene nedenfor, er det basert på at lyset har en jevn lysflate, altså ingen kraftig hotspot. Vi må også forutsette noe om spredningsvinkel - lykter for nærfeltsbruk har en videre spredning enn lykter som skal lyse langt. Princeton Tec bruker en optikkteknologi som kalles "focused beams", som betyr at både vide og smale lyskjegler er mer fokusert i senter. En nærfeltslykt vil typisk ha en totalspredning på 60-100 grader, og en langtrekkende lykt 20-40 grader. Som regel er ikke spredningsvinkelen detaljspesifisert på forpakningene, så for å illustrere eksemplene nedenfor bruker vi 70 grader på en nærfeltslykt og 30 grader for lykter som skal lyse langt.

Nærfelt

1 lux er omtrent det samme som lyset du får fra et stearinlys på 1 meters avstand i et ellers mørkt rom. 1 lux = 1 lumen/m2. Lys forringes med kvadratroten av distanse. Tar vi utgangspunkt i å kunne lese et kart på en avstand av 50 cm (du holder kartet 50 cm foran deg i mørket i skogen), vil du ha behov for en lykt med gode nærfeltsegenskaper. Da kan du gjøre følgene øvelse om du vil:

Tenn et stearinlys i et mørkt tom, og ta frem et kart. Hold kartet på 40 cm avstand, og se om du klarer å lese det. Går det fint, trenger du en lykt som gir ca 6 lumen for å få tilnærmet samme lysstyrke. Dersom du må ha kartet 20 cm foran stearinlyset for å kunne lese, trenger du ca 25 lumen.

La oss si at du skal kunne se godt nok til å se bakken foran deg når du går, og du er 165 cm høy på øynenivå. Du kan gjøre samme test som tidligere, med et stearinlys i et mørkt rom. Holder du et stearinlys på 50 centimeters avstand fra en vegg, og synes det lyser opp veggen tilstrekkelig til at du ser nok detaljer, trenger du ca 15 lumen. Dersom stearinlyset må være 40 cm fra veggen for at du skal kunne se, trenger du ca 25 lumen, og da oppnår du 20 lux på lysflaten (bakken).

Dette betyr at en lykt med 15-45 lumens lysenergi og en god spredning er tilstrekkelig for nærfeltsbelysning, som arbeide, gåturer, jogging osv. For mye lys er like ille som for lite lys. Kan lyset dempes (flere modus på lykta), er det en fordel. Det viktige vil være at lykten har god batterikapasitet og gir godt lys så lenge som mulig.

Nærfelt over mot langfelt

Princeton Tec har lykter som er designet for nærfelt (en vid lyskjegle), langfelt (en smal lyskjegle) eller begge deler. La oss si at man ønsker å lyse opp bakken foran seg (til 20 lux, som eksempelet over), på 4, 5 og 6 meter. Lyktekonstruksjonen  (spredningsvinkelen) får da VELDIG stor innvirkning på hvor mye energi som trengs, som eksempelet under viser. Vi tar utganspunkt i at nærfeltlykten sprer lyset 70 grader og langfeltslykten 30 grader. Hvor mye lumen kreves egentlig for at disse to lyktene skal lyse opp bakken til 20 lux, med en jevn stråle, på disse avstandene?

4 meter med langfeltslykt: 68 lumen
4 meter med nærfeltslykt: 360 lumen

5 meter med langfeltslykt: 108 lumen
5 meter med nærfeltslykt: 570 lumen

6 meter med langfeltslykt: 155 lumen
6 meter med nærfeltslykt: 820 lumen

Eksempelet illustrerer poenget med disse to konstruksjonene. Så hvorfor kan man ikke bare sette inn kraftigere lyskilder, og få en lykt som både lyser bredt og langt?
Fordi dette gir store ulemper. Batteriforbruket øker dramatisk, det samme gjør behovet for bedre elektronikk, kjøling og regulering, og fysisk størrelse på lykta. De siste årene er det kommet mange produkter på markedet som er forsynt med en kraftig LED og som oppgir mange "teoretiske" lumen, hvor resten av lyktekonstruksjonen er svak. Resultatet er at man får en lykt som ikke klarer å utnytte LED-kapasiteten, lyset taper seg raskt, kjølingen blir for dårlig, og dette gir et svært dårlig produkt når alt ses i sammenheng.
En nærfeltslykt gir en bred lyskjegle, men vil ikke kunne lyse langt fremover. En langfeltslykt gir en smal lyskjegle som gjør det vanskelig å lese eller se ting rundt seg på kort distanse, men lyser til gjengjeld langt frem.

Langfelt

Lysbehovet for langfelt er som regel mindre enn nærfelt - man vil se hva som er der fremme, men man trenger ikke se alle detaljer. Så la oss gå tilbake til stearinlys-testen og anslå at vi synes stearinlyset på 50 centimeters avstand lyser opp veggen tilstrekkelig (ca 15 lux). Hvor mye lumen trengs i en langfeltslykt men en jevn lysflate på 30 grader for å lyse 15 lux på 7, 9, 11 og 13 meter?

7 meter: 157 lumen
9 meter: 260 lumen
11 meter: 388 lumen
13 meter: 542 lumen

Som tabellen viser, trengs det dramatisk mer lysenergi for å lyse 13 meter i forhold til 7 meter. Dette har en kostnad, som er mer energiforbruk og kraftigere elektronikk, kjøling og konstruksjon. Så istedet for å øke lysenergien, kan man oppnå bedre lengderesultat ved å lage en fokusert optikk. For eksempel, en lykt med 157 lumens lyskilde og 20-graders spredningsvinkel vil øke lyslengden til 10,5 meter (tilsvarende 380 lumen på en 30-graders lykt).

Så hvorfor kan man ikke bare lage en veldig liten spredningsvinkel og lyse kjempelangt? Fordi det er ikke bare snakk om å lyse langt, lyset må også være nyttig. Har man en veldig smal lysstråle, vil selv den minste bevegelse på lykta føre til at lyset danser rundt langt der fremme og gjør det vanskelig å fokusere på objektet.

Reflektor og optikk

Alle som bruker briller, eller har brukt en kikkert noen gang, har erfart at det er store kvalitetsforskjeller på optiske løsninger. Eller, at forskjellige optiske løsninger gir forskjellig resultat. I og med at optikken er det viktigste for at lykten skal gjøre det man ønsker (lyse bredt eller langt), vil forskjeller i løsning og kvalitet kunne gi store praktiske forskjeller. En kvalitetslykt vil ha en god og tilpasset optikk til sitt spesifikke bruk. Princeton Tec har utviklet en teknologi som de kaller "Optic Collimator". Dette er en reflektor som samler lyset og gjør LEDens naturlige spredte strålemønster til parallelle stråler. Dette kalibreres på fabrikken mot LED-typen de bruker i den enkelte lykt for å gjøre den mer optisk effektiv enn ved bruk av en standard reflektor.

Tilbake til toppen
Hva er Beam Distance (throw)?

"Beam Distance (eller throw, som noen bruker) beskriver hvor langt en lykt lyser i meter. Princeton Tec og Inova (og ANSI-FL1 standarden) definerer dette til punktet der lux-verdien er 0,25, eller tilsvarende lyset på en åpen slette på en fin måneskinnsnatt. Vær oppmerksom på at mange produsenter oppgir lyslengde etter andre kriterier. En lykt med mindre lumen kan godt lyse lenger enn en med mer lumen, hvis hotspoten er sterkere eller spredningsvinkelen er smalere."

Du kan som regel se hvor langt lykten lyser på emballasjen eller i bruksanvisningen, enten som grafikk eller som meter. Normalt er dette oppgitt på maks lysstyrke, eller oppgitt på forskjellige lysstyrker. En lykt med smal lyskjegle, eller en intens hotspot, vil lyse lenger enn en med bred lyskjegle, hvis alle andre forhold er like. Noen lykter har meget smal lyskjegle (intens hotspot) og lite lys i resten av lyskjeglen, og dette gir en lengre Beam Distance med mindre lysenergi. Derfor bør du teste lykten for å se hvordan du synes lyskjeglen er før du bestemmer deg for om lykten er god til ditt bruk, og du bør lyse på en viss avstand for å se effekten av hotspoten.

Tilbake til toppen
Hvordan påvirkes batterikapasiteten av Lumen?

"Vi ønsker at batteriene varer lengst mulig, og gir godt lys lengst mulig. En kraftigere lyskilde tømmer batteriene raskere."

La oss si at man tar 3 like lykter med 40 grader spredningsvinkel og en jevn lysflate uten hotspot og setter i tre forskjellige LED-chiper; en på 170 lumen, en på 200 og en på 230. Hva blir egentlig lengdeforskjellen? Hvis vi holder oss til at målet er å oppnå 15 lux, blir resultatet som under.

170 lumen: 5,5 meter
200 lumen: 5,9 meter
230 lumen: 6,3 meter

Energiforbruket vil være vesentlig større med 230 lumen, mens lysavstanden har økt fra 5,5 til 6,3 meter. Spørsmålet er da hva som er verdt mest - lengdeøkningen eller tap av batterikapasitet? Husk at etterhvert som batteriene gradvis forbrukes vil lysstyrken gå ned. Jo mer lumen (lysenergi), jo mer strøm forbrukes. Strøm måles i Watt. Det er umulig å gi et godt svar på hvor mye høyere strømforbruket blir ved å sette inn en LED med 1 lumen mer, fordi det henger sammen med LED-chipens effektivitet, hele strømkretsen og konstruksjonen og lykta, og batterienes karakteristikk. Men gitt at alle andre forhold er like, vil man oppleve at batterikapasiteten kan gå vesentlig ned på relativt liten praktisk lyseffektøkning. Derfor er det fordelaktig å ha en lykt som er konstruert slik at den avveier lysbehovet mot batterilevetid på en best mulig måte. I dag benyttes ofte AA eller AAA batteri. AAA batteri har mindre kapasitet enn AA batteri, og vil derfor tappes mye raskere dersom lykten har en kraftig LED. Med andre ord er det vesentlig at batteriforsyningen står i forhold til lyskilden. Princeton Tec utstyrer flere av sine lykter med et regulert spenningsfilter, som sørger for å dempe lyset i starten og i stedet gi en jevnere lysstrøm over tid.

Tilbake til toppen
Hvordan virker nattsynet? Hvorfor er rødt lys bedre enn hvitt for nattsynet? Trenger jeg egentlig nattsyn når jeg har en lykt?

"Nattsyn gjør deg i stand til å se detaljer bedre, og er avgjørende for synsopplevelsen i mørket om man har lykt eller ikke. For sterkt lys blender øynene, og det tar 30 minutter å få tilbake godt nattsyn. Rødt lys bruker ikke opp synspurpuret på samme måte som hvitt lys, derfor vil nattsynet bevares mye bedre."

Når nattsynet bygges opp, er det de blå/røde/grønne synstappene som blir mer følsomme enn om dagen. Om natta er det stort sett blått lys, derfor er det de blåfølsomme tappene som brukes mest. Hvitt lys vil bryte ned synspurpuret på alle tre tappene (blått/rødt/grønt), mens et svakt rødt lys vil påvirke de røde tappene og la de blå "være i fred". Dersom man utsettes for hvitt lys, tar det cirka en halvtime før synpurpuret bygges opp igjen. Rødt lys er bedre enn for eksempel grønt, fordi grønt og blått overlapper mer. Poenget er å la de blå synstappene mest mulig i fred. Siden hvitt lys oppleves som "lysere", vil man uansett ha behov for hvitt lys om natta - men man bør ikke ha mer lys enn nødvendig, spesielt i nærfeltet.

Tilbake til toppen
Hva kjennetegner en god lykt?

"En god lykt gir best mulig nyttig lys på minst mulig energikilde. På den måten er lykten energieffektiv samtidig som dekker behovet for belysning. I tillegg bør den være mekanisk og elektronisk solid slik at du har glede av den lenge."

Hvor god en lykt er, vil naturligvis avhenge av ditt behov, men også av lyktens egenskaper (teknisk løsning og robusthet). Optikk og reflektor er viktig, det bestemmer både hvor mye lux du får og hvor "bra" lyset er. For eksempel synes mange at det er bra at lysspredningen er jevn, uten sorte sirkler eller en dominerende hvit hotspot. Alt dette bestemmes i hovedsak av optikken. En nærfeltslykt er best dersom behovet er belysning på kort avstand, mens en kraftigere lykt med smalere lysvinkel er bedre dersom behovet er å lyse opp ting som er lenger unna. Vi anbefaler å lese avsnittene over om lumen, lux og batterikapasitet for å forstå bedre hvordan disse tingene virker inn.

Tilbake til toppen
Hva er ANSI FL-1?

"ANSI FL-1 er en standard som definerer på hvilken måte Lux, Beam Distance og andre egenskaper måles. Denne standarden ble utviklet i 2009, der 14 produsenter (inklusive Princeton Tec) sammen med NEMA laget et sett definisjoner som setter detaljerte krav til målemetoder. Standarden er frivillig, og det er foreløpig ingen krav til kontroll fra uavhengige instanser."

Målet var å etablere en obligatorisk standard som produsentene må følge, slik at forbrukerne får korrekt og sammenlignbar informasjon. Standarden har etterhvert fått bred aksept, og i dag følger de aller fleste og mest anerkjente produsentene denne standarden. Per i dag er både målingene og godkjennelse basert på det produsentene selv rapporterer, det er ingen krav til uavhengig tredjepart som bekrefter dataene. På sikt regner man med at standarden innføres med krav om tredjepartskontroll.
Produsentene kan velge hvilke spesifikasjoner de vil presentere på forpakningen, men dersom man presenterer en verdi etter FL-1 standarden, kan man ikke presentere øvrige verdier etter andre standarder eller målebegreper.
Det er utviklet et sett med FL-1 ikoner, som produsentene kan sette på emballasje og salgsmateriell for å gjøre det enklere for forbrukeren å se spesifikasjonene.





Light Output er det totale Luminous Flux (LUX) en lykt avgir, med et nytt batterisett tilsvarende det produsenten normalt leverer med produktet. Light Output blir målt i en spesiell lysboks med spectroradiometer, og bruker en datasoftware for å regne maksimalverdi. Verdien oppgis i Lumen. Dersom lykten har flere modus eller fokusegenskaper, vil maksimalverdien bli oppgitt. Målemetoden stiller også krav til forskjellige måletidspunkter over en viss tidsperiode, samt krav til målemetodikk som skal gi et best mulig og sammenlignbart helhetsbilde av produktets maksimale lysenergi. Man kan oppgi flere Light Output-verdier hvis lykten har High/Low-setting for eksempel.



Run Time beskriver tidsepoken i timer og minutter fra lykten slås på, til batterikapasiteten reduseres til 10% av opprinnelig verdi. Hvis en lykt for eksempel er oppgitt til 150 lumens, viser Run Time på hvilket tidspunkt lykten gir 15 lumen. En lykt kan oppgis med flere Run Time-verdier hvis den har High/Low-setting, da skal Run Time-verdien vise High-verdien på oppgitt Lumen (man skal IKKE oppgi maksimal Light Output og samtidig kun oppgi Run Time på low-nivå, for eksempel).



Det er vesentlig å se Light Output og Run Time i sammenheng. La oss si at du er opptatt av hvor mange lumen en lykt gir. Da vil du samtidig være opptatt av HVOR LENGE lykten gir det antallet lumen. Hvis Lykt A oppgir 175 lumen og 1 time Run Time, betyr IKKE det at den gir 175 lumen i en time. Det betyr at lykten gir 10%, altså 17,5 lumen, etter 1 time. I praksis gir den 175 lumen i et par minutter. Så hvis Lykt B oppgir 110 lumen i 5 timer, betyr det at mest sannsynlig gir mer lumen enn Lykt A etter 10-20 minutter, og deretter gir den MYE mer lumen enn Lykt A i resten av den nyttige brukstiden. Akkurat NÅR Lykt B gir mer lumen enn Lykt A, er umulig å si, fordi det kommer an på batteriegenskaper, temperaturforhold, hvorvidt lyktene har regulert teknologi osv.


Range oppgis i meter, og forteller hvor langt en lykt lyser. Range skal måles med nye batterier av samme type som produsenten normalt leverer med produktet, og måles fra 30 sekunder til 2 minutter etter at lykten slås på. Beam Distance defineres som det punktet der lyset fra lykten måles til 0,25 LUX. Dette skal måles etter en rekke kriterier i et definert målemiljø. Fordi lyslengden påvirkes i stor grad av lyktens optiske egenskaper, vil man ofte se at lykter med vesentlig mindre ANSI FL-1 lumen lyser over lengre distanse enn lykter med en høyere ANSI FL-1 lumen.



Impact Resistance beskriver lyktens konstruksjon mot støt, beskrevet som antall meters dropphøyde mot betong. Lykten skal etter en slik dropp-test ikke ha synlige sprekkdannelser og fungere normalt etterpå.



Submersible beskriver lyktens fuktegenskaper, og måles etter IPX-standarden. De normale verdiene vil være IPX4 (lykten tåler vannsprut), IPX7 (tåler å ligge i 30 minutter på 1 meters dybde), og IPX8 (tåler å ligge på dypere vanndybde i 4 timer. Dybden spesifiseres av produsenten). For alle kategorier gjelder at batteriene skal tas ut av lykten etter bruk når lykten har vært utsatt for vann.



Intensity måles i Candela, og beskriver hvor intenst lyset er i det kraftigste lysområdet (normalt den såkalte "hotspot"). Lysintensiteten måles på en avstand som minst tilsvarer 10 ganger den største verdien av enten linsen eller output bredde eller høyde. Intensiteten måles på høyeste verdi som oppnås fra 30 sekunder til 2 minutter etter at lykten er slått på.



Hvilken FL-1 egenskap er "viktigst"? Det er umulig å svare på, fordi det kommer an på behovet. Trenger man en vanntett lykt, er vanntettheten viktig, og trenger man en lykt som lyser lengst mulig, er Beam Distance viktig. De 6 forskjellige kategoriene er alle sammen "typiske" for behovet til en god lykt, og bruksområdet vil avgjøre hvilken kategori man skal legge mest vekt på.